torsdag 26. april 2012

Uke17

Finland
Innbyggertall: 5 255 800 mennesker. (5,25 millioner)
Størrelse (areal): 337 030 km²
Hovedstad: Helsinki
Verdensdel: Europa
Mynt enhet: Euro
Nasjonaldag: 6. desember
Språk: Finsk

Finland er i hovedsak naboland med både Svergie, Norge og Russland, men det er ikke langt over havet fra Syd-finland og til Estland. Klimaet i finland er veldig kjølig nesten til enhver årstid. Det er spesielt kaldt om vinteren, faktisk er det målt under -30 grader overalt i hele Finland, og om sommeren blir det sjeldent over 25 grader. Det blir derfor ganske lik vegetasjon slik som det er i Nord-Norge. Altså er det mest potet, gullrot og forskjellige bær-sorter som det er mulig og plante i hjemmehagene. Grunnen til det kalde klimaet skyldes den kalde sibirluften som kommer. Finland er i den temperetre klimasonen.

På Finland’s vest-side finner vi östersjøen, som er den sjøen som skiller Sør-Svergie med Sør-Finland. Den eneste delen Svergie og Finland er sammen, er helt nord, og plassen kalles Lappland. Det er også veldig mange elver Finland. Den største andelen av innsjøer er og finne i Øst-Finland, og den største innsjøen er Saimaa som også ligger i Øst. Alle Innsjøene ligger i Finland ligger i et ”nettverk”, alle er koblet sammen med hverandre i form av elver eller bekker. Det er derfor veldig mange som drar til Finland for og fiske i elver.

Finland deler urbefolkning med resten av nord-scandanavia, altså er det samer som er mulig og finne av urbefolkning i Finland. Grunnen til at samer både finnes i Norge, Svergie og Finland, er at dems historie går såpass langt tilbake at ikke helt Nord i landene ble skikkelig kontrollert av myndighetene i de forskjellige landene, og samene kunne derfor vandre fritt mellom de ulike landene. Idag er det et større skille mellom samene i de forskjellige landene, men samene har fortsatt en stor tilhørlighet til hverandre.

Den gjennomsnittlige levealderen i Finland ligger på 78 år. I Norge ligger den på 79, så det er omtrent samme gjennomsnittlig levealder på disse nabolandene. Inntekten til en finske ligger på rundt 270.000 årlig. Finland har et samlet fruktbarhetstall på 1,7. Altså føder 1 kvinne i gjennomsnitt 1,7 barn i løpet av livet.

De naturlige resursene i Finland er skog, gull, sølv, jern, kobber og fisk. Samene driver også med rein drift. Det er også endel andre naturlige resurser som brukes i Finland, blant annet jakting av dyr.

Finland er et typisk fase 4 land; Lav dødsrate og lav fødselsrate.
Finland er en republikk, og det vil si at di velger et statsoverhode som leder landet i en bestemt periode før det igjen velges. I Finland’s tilfelle sitter en president i 6 år etter valgt periode. I 2006 ble Tarja Halonen valgt til president, og han blir altså å sitte til i år 2012. De har i tillegg en statsminister som per i dag heter Matti Vanhanen. Han har hatt sin stilling helt siden 2003.

Når det velges ny president i Finland, så skjer det som oftes i 2 omganger. Unntaket her er hvis en kandidat har en majoritet, altså mer enn 50 % av stemme. Hvis en ikke har fått en majoritet av stemme etter første runde, så går de to med flest prosent av stemmene videre til en andre og avgjørende runde. Det er i andre runde den med flest stemmer som blir valgets vinner, og også president i Finland.

Finland er et industriland, og de har en stor eksport. Det er ingen slum-plasser i Finland, og det er ingen som lever i spesielt fattigdom.

1/5 av innbyggerne i Finland er arbeidsledig. Det er 18 % kvinner, og 22 % Menn som er arbeidsledig. Finland har ikke noe utenlandsgjeld, og heller ingen nedbetaling til andre land. Det vil si at de klarer seg godt økonomisk, og de har ikke lånt noe av andre stormakter. Gjennomsnitts inntekten for en innbygger i året ligger rundt 250.000 norske kroner, noe som er relativt høyt i forhold til veldig mange andre land og stater.

Finland importerte for over 66 milliarder dollar i 2006, det var da i hovedsak fra: petroleumssektoren, de importerer jern, kollektive kjøretøy og tekstiler. De samarbeider både med Tyskland, Russland og Sverige. Samt Kina og Danmark.

Finland eksporterer også veldig mye. Den største kilden er det kjente mobilmerket Nokia, som selges overalt i verden, og det er utrolig anerkjent merke. Men Finland eksporterer ikke bare Mobiltelefoni, men også maskiner og utstyr, metall, papir og trevirke. De samarbeider godt med både Tyskland, Russland, Sverige, Storbritannia og USA. (United states of America.) Samlet hadde Finland en bruttoinntekt på i overkant av 77 milliarder dollar, noe som gjør at det blir et kraftig overskudd når det gjelder import-eksport næringen.











Mali
Hovedstad: Bamako
Innbyggertall: 11 340 480 mennesker (11,3 millioner)
Areal: 1 240 000 km²
Språk: Fransk
Verdensdel: Afrika
Myntenhet: CFA Franc
Nasjonaldag: 26. Juli
Motto: Un peuple, un but et un foi (Et folk, et mål, en tro)

Nabolandene til Mali er Algerie, Senegal, Niger, Guinea, Mauritania og Cote d’ivoire. Altså har Mali land rundt hele landet.

Det er ingen innsjøer eller hav i Mali. Grunnen til at det ikke er hav er fordi Mali ligger midt i Afrika. Den mest kjente vann tilførselen er elven Niger som renner gjennom landet fra Sør til Vest.

Klimaet i Mali er veldig tørt, da hele 65% av Mali ligger i den kjente ørken Sahara. Det er derfor vanskelig for innbyggerne og driver jordbruk. De fleste bor derfor i skillet mellom et mer fuktig område og Sahara. Det er i Mali kun 3,8 % av landområdene som er dyrkbar mark, og det vil si at det blir trangt om plassen for de som ønsker og driver med jordbruk.  Mali har nesten ingen vegetasjon. Mali ligger i den tropiske sone.

Det er nesten ikke lengre urbefolkning igjen i Mali, men før i tiden var det Tuareger som var i Mali. Det var en utvandrer gruppe i fra den nordlige delen av Afrika, og inn i Mali. I dag er det ganske mange som snakker Tuaregensk, så i stede for å si at det er en urbefolkning kaller vi de snarere en språkgruppe i dag.

Den gjennomsnittlige levealderen i Mali ligger på 48 år. Noe som er av det laveste i Verden. Det laveste i dag ligger på rett under 40. Grunnen til den lave gjennomsnittsalderen kan være den lave inntekten blant befolkningen. Gjennomsnittlig lever alle i Mali på minstelønn, dvs.: under 1 USD i dagen. Det samlete fruktbarhetstallet i Mali, altså hvor mange barn ei kvinne føder i gjennomsnitt i løpet av livet sitt, er 6,9 per kvinne. Mali er faktisk det 5 øverste landet på denne statistikken.




De naturlige ressursene i Mali er kobber, salt, gull og jern. Det meste av dette eksporteres. Dette er for å dekke over økonomien til landet, men dessverre er ikke Mali flink til å bevillige pengene av eksporten rett, slik at de kun havner hos bak menn som bruker pengene på seg selv.

1/3 av alle som bor i Mali bor i byer, og da i hovedsak i hovedstaden. De resterende 2/3 bor på landet eller i skogen. I Norge bor 4/5 av befolkningen i byer, så det er en vesentlig forskjell på Mali og Norge.

Mali er et typisk faseland type 2 De har høy dødsrate, og høy fødsrate. Dette er noe jeg ser på den lave levealderen og det høye fruktbarhetstallet.

Mali er en republikk, og det gir folket retten til å stemme. Frem til 2002 hadde Mali blitt styrt av diktatoren Moussa Traoré, men i 2002 var det valg, og i andre valg omgang vant Amadou Toumani Touré. Han fikk hele 65 % av alle stemmene. Amadou sitter fortsatt i dag som president. Han har blant annet grunnlagt en hjelpe-ordganisasjon for barn i Mali. Det er også en statsminister i Mali, hans navn er Ousmane Issoufi Maïga, og er håndplukket av presidenten selv.

Valget foregår i samme struktur som i Finland, altså hvis en kandidat ikke har fått en majoritet av stemme, så går de to med flest stemmer over til en andre valgomgang, og i andre omgang er det den med flest stemmer som vinner. Forskjellen fra Finland er at det kun er spesielt utvalgt som får stemme, ikke alle folkeslagene i Mali. Valgene blir da veldig preget av dette, og det blir kanskje ikke den de uten makt helst ville hatt til president.

Mali er kanskje et av verdens fattigste land. Når 65 % av landet er dekket av ørken blir det vanskelig for Mali og få penger ut av primærnæringen. Det de tjener mest på, altså hovedeksporten er bomull som produseres, samt at de har en liten mengde gull som gjør at landet akkurat klarer seg. Års inntekten til en innbyggerne i Mali ligger på omtrent 900 dollar. Hvis du tenker på 900 dollar delt på 8-9 personer i løpet av 1 år, så blir det ikke mye på hver.

Mali har en nedbetalingsgjeld på 6 % av eksportinntektene, og en utenlandsgjeld på svimlende 3 316 400 000 dollar. Dette tilsvarer omtrent 19.898.400.000 norske kroner. Så økonomisk sett går det simpelthen ikke bra for Mali.

Mali importerer i hovedsak Petroleum (altså olje og gass), de importerer mat, maskiner, klær og trevirke samt andre nyttige ting for å kunne bygge byggninger. Mali har import avtale Frankrike, Senegal og Cote d’Ivoire. Samlet importerte Mali for 1.8 milliarder kroner i år 2004.

Når det gjelder eksport, så eksporterer Mali i hovedsak gull og bomull. Mesteparten er bomull, da dette er det som er billigst og best og utvinde. Mali har eksport avtale med Kina, Thailand og Taiwan. Samt at de har litt med Banglahdes og Australia å gjøre også. I år 2004 eksporterte Mali for 323 millioner dollar.
Det finnes per i dag ingen trygdeordninger i Mali. Dette er trolig fordi landet har prioritert økonomien dens feil, og har brukt det på andre ting. Mange dør i dag fordi de ikke får den hjelpen de trenger, eller de hjelpemidlene som skal til for å hjelpe de fra å dø.

Når det kommer til telefon, Internet og aviser er Mali veldig dårlig. I gjennomsnitt har 0 av 100 innbyggere tilgang på datamaskin, dette er også på grunn av prisen for en data. Det koster jo nesten like mye som en hel årslønn til en familie. Tiltross for at det knapt finnes noen datamaskiner, så har 0,5 av 100 innbyggere mulighet for å koble seg til internet, men som sagt har de ikke en datamaskin de kan bruke til å komme seg på internett med. 1 av 100 i Mali har mobiltelefon abonnoment, men bare 0,5 av 100 av fast linje. Det gis ut til sammen 43 aviser i Mali per dags dato, og det tilsvarer 1 avis per 100 innbygger.

72 % av Mali’s innbyggere over 15 år er analfabete. Dette fordeler seg 82 % analfabete kvinner, men ”bare” 61 % av mennene er analfabet. 50 % av barna i Mali går grunnskole, mens bare 78 % av de som går på skolen fullfører den. 1 % av alle som går på skole i Mali er faktisk foreldreløs i tillegg.

Sammenligning
Det første jeg merker meg når jeg sammenligner landene er innbyggertallet. Det er dobbelt så mange beboere i Mali som det er i Finland, men siden Mali har mye større areal enn Finland så vil jeg si det er helt naturlig at det er flere innbyggere i Mali.

Klimaet og vegetasjon i landene er også totalt forskjellig. I Finland er det kaldt, og det er ofte å se snø. Sahara utgjør 65 % av Mali, og det er bare sand. I finland lengter man altså etter varme, mens man i Mali lengter etter litt frisk bris for eksempel. Det blir to helt forskjellige verdener og leve i, der man må ta hensyn til to forskjellige ting. Det er i tillegg veldig mange innsjøer, hav og elver i Finland, noe det er veldig knapt med i Mali, der det kun er en elv. Det gir derfor veldig lite rent vann til de som bor der. Vannet gir også en form for kulde, slik at dette er ikke helt optimalt for varmen i Mali.

Begge landene har/hadde urbefolkning der begge flyttet på seg og drev med jakt og fiske. De to ulike urbefolkningene hadde også et eget språk som skiller/skilte seg ut i fra det ordinære språket i landet. Forskjellen mellom urbefolkningene var at de i fra Mali drev med kriger og angrep fiende.

Det er også stor differanse på den gjennomsnittlige levealderen i de to landene. Finland hadde 78 år, mot Malis 48. Det blir 30 år i gjennomsnitt. Gjennomsnittsalderen i et land kan lett peke tilbake på økonomien til landet. Hvis for eksempel et land har mye penger, bruker de ofte pengene på vaksine, og bedre sykehus. Finland er et relativt rikt land, og de har derfor brukt penger på akkurat dette. Mali er et av verdens fattigste land, og de har ikke prioritert penger til akkurat dette. I Mali er det også veldig lite mat, noe som gjør at 1/3 av innbyggerne lider av underernæring.

Det samlete fruktbarhetstallet i Finland ligger på 1,7. Dette er i verdenssammenheng ganske lite, mens Mali har 6,9 barn per kvinne ligger som 5 øverste land i verden når det gjelder fruktbarhetstall. Fruktbarhetstallet i et land peker også tilbake på økonomien i form av om de har råd til prevensjon.

Bosetningsmønstre i landene er også veldig forskjellig. Det bor mange flere i byen i Finland enn det gjør i Mali. Dette tyder jeg som at de som bor i Mali må bo på landet for å kunne dyrke sin egen mat, mens i industri-landet Finland jobber de mer i sekundær og tærtiernæringen.

torsdag 12. april 2012

UKE 15

Havstrømmene, er det som hovedsakelig frakter vann som er blitt oppvarmet av sola ved ekvator rundt om i havene. Og vi har det vi kaller transportvann som er det kalde vannet som kommer i fra nord, dette vannet synker ned på bunnen fordi det er minst oksygeninnhold i dette vannet. Så havstrømmene er det som forhindrer at livet i havene dør ut, fordi du vet jo det at stillestående vann er ikke bra. Havstrømmen sin hovedjobb er å frakte varme rundt om i verdenshavene. Havstrømmene deles inn i to hovedgrupper, varme og kalde havstrømmer. De kalde transporter seg på havbunnen mens de varme havstrømmene går litt høyere opp. Vannets kretsløp har ikke noe startpunkt, men et fornuftig sted å begynne er verdenshavene. Solen, som er drivkraften bak vannets kretsløp, varmer opp havvannet som fordamper og blir til vanndamp i luften. Stigende luftstrømmer bringer dampen opp og inn i atmosfæren, der dampen kondenserer til skyer på grunn av lavere temperaturer. Luftstrømmer flytter skyene rundt kloden, og skypartikler kolliderer, vokser og faller fra himmelen som nedbør. Noe av nedbøren faller som snø og kan akkumuleres som is-dekker og -breer. Varmere klima smelter som regel snøen om våren og fører til smeltevannsavrenning oppå jordoverflaten. Mesteparten av nedbøren faller derimot tilbake i havet eller på land der gravitasjonen får nedbøren til å strømme oppå bakken som avrenning. En del av avrenning ender opp i elver som fører vannet tilbake til havet. Overflateavrenning og grunnvann som lekker ut av grunnen samles som ferskvann i innsjøer og elver. Imidlertid ender ikke all overflateavrenning opp i elvene. En stor del infiltrerer i stedet i bakken. Deler av infiltrasjonsvannet holder seg nær jordoverflaten og kan lekke ut tilbake til overflatevannskilder (og havet) som grunnvannsutstrømning. Andre deler finner åpninger i jordoverflaten og renner ut som/danner ferskvannsoppkommer (kilder). Overflate nært grunnvann blir tatt opp av planterøtter og blir fordunstet gjennom bladverket tilbake til atmosfæren. Noe av vannet som infiltrerer beveger seg dypere ned i bakken og mater akviferer (mettete formasjoner i undergrunnen, grunnvannsmagasin) som lagrer enorme mengder av ferskvann i lange perioder. Imidlertid fortsetter dette vannet å bevege seg over tid, slik at noe ender opp igjen i havet der vannets kretsløp "slutter" .. og "begynner".
 
Uttrykket ”de syv verdenshavene” ble før i tiden brukt av erfarne sjøfolk som hadde seilt på alle klodens hav. De syv verdenshavene omfatter det som tidligere ble kalt Nordishavet, Sørishavet, Nord-Stillehavet, Sør-Stillehavet, Nord-Atlanteren, Sør-Atlanteren og Indiahavet. Rudyard Kipling brukte i 1896 uttrykket som tittel på sin diktsamling ”The Seven Seas” og gjorde det dermed kjent utenfor kretsen av sjøfolk.
Verdenshavene, som også kalles oseanene, er det sammenhengende vannområdet som omgir jordens kontinenter. Geografisk sett er det egentlig bare tre oseaner: Stillehavet, Atlanteren og Indiahavet. Men på grunn av de spesielle fysiske og havmessige forholdene nær polene betrakter man ofte disse områdene som selvstendige oseaner, idet det nordlige kalles Det arktiske havet eller Polhavet – tidligere Nordishavet. Sørishavet betraktes nå som en del av Atlanteren, Stillehavet eller Indiahavet. I tillegg er havene inndelt i randhav, det vil si områder som er atskilt fra oseanene ved øygrupper, for eksempel Nordsjøen og Beringhavet. Men også store middelhav, det vil si hav som skiller kontinenter, for eksempel Middelhavet, og små middelhav – det vil si hav som trenger inn i landmassene som fordypninger, for eksempel Østersjøen – kalles randhav. Dessuten kan havområder med helt spesielle egenskaper også falle inn under betegnelsen hav. Et eksempel på dette siste er Sargassohavet.

torsdag 29. mars 2012

Arbeidskrav uke 13

Jordas oppbygning:
Jorda er inndelt i tre hovedsoner:
- Jordskorpa: er det ytterste laget og den beveger seg heletiden. Det er  6350km fra jordoverflata til jordas sentrum.
- Mantelen: utgjør mesteparten av klodens volum, den er flytende. Magma
- Kjernen: består av en ytre, flytende kjerne, og en indre, fast kjerne av jern og nikkel.
Teorien om platedrift (kontinentaldrift):
Platedriftteorien er teorien omkring de langsomme bevegelsene i jordskorpen og ble utarbeidet på 1960-tallet. To av forløperne til denne teorien er teorien om kontinental drift og teorien om havbunnspredning



- Teorien om kontinentaldrift: Alfred Wegner lanserte teorien om kontinentaldrift som tok utgangspunkt i at alle kontinentene i utgangspunktet hadde vært et stort landområde, som han kalte Pangaea. Dette landområdet sprakk opp for om lag 200 millioner år siden, og kontinentene drev fra hverandre.

- Litosfæren består av ulike plater som grenser til hverandre i ulike plategrenser. Kontinentalplater utgjør kontinenter og tørt land. Havbunnsplater utgjør havbunnen. Årsaken til at jordskorpeplatene beveger seg er at det foregår langsomme sammen strømninger i mantelen som drar litosfæren med seg sideveis bort fra sprekksonen.

Teorien om havbunnsspredning: ble lagt frem av amerikaneren Harry Hess. Den nye teorien gikk ut på at det dannes en ny havbunn ved midthavsryggen, som er langstrakte, sprekksoner og fjell på bunnen av de store verdenshavene. Hess oppdaget nemlig at på hver side av en midthavsrygg beveger havbunnen seg langsomt bort fra ryggen. Det velter opp magma fra jordas indre, og magmaen størkner og danner ny havbunn ettersom den gamle beveger seg ut til sidene.

- Havbunnspredning skjer langs divergerende grenser, eller midthavsrygger, der ny havbunn dannes. Midthavnsryggene er de yngste delene av jordas overflate, Magma stiger opp og størkner til ny havbunnskorpe. Konvergerende plategrenser oppstår der to eller flere plater kolliderer. Ved kollisjon mellom kontinentalplater vil det bygges fjellkjeder (orogenese), ved kollisjon mellom havbunnsplate og kontinentalplate vil havbunnsplaten bli presset under kontinentalplaten på grunn av platenes ulike oppbygging og egenvekt. Dette kalles en subduksjonssone. Den nedadgående (subderte) platen vil etter hvert bli presset så dypt ned at smelting begynner. Smeltet materiale stiger til overflaten, og danner en vulkansk bue i innlandet. Ved kollisjon mellom to havbunnsplater vil den eldste (den kaldeste) platen bli presset under den yngste, og øybuer vil dannes av vulkansk aktivitet.









tirsdag 20. mars 2012

Klimasoner bilder

Tropisk:






Subtropisk:




Temperert:





Polar:

Subtropisk:

Klimasoner

Vi har fire klimasoner på jorda!

Den ene er Polar sone, den finnes rundt poloområdene og langt nord og sør og det er alltid minus grader. Det er også permafrost så det blir alldri noe større trær. Mørkt om vinteren og midnattsol om sommeren.


Temperet sone



I den temperete sonen er det tydelige forskjeller på årstidene. Her vokser det barskog og løvtrær. Sørlige delen av den temperetre sonen vokser det løvskog og i den nordre løvtrær.



Subtropisk sone

I subtropene er det mye sol og varme, Lufta som koffer fra ekvator blir avkjølt til rundt 30grader i subtropene. I subtropene er det mindre nedbør enn ved ekvator. Det er her vi finner mye ørken. Her er det tørketid om vinteren. Vegetasjonen består av gress og spredte treklynger. Områdene rundt ørkenen blir ofte utsatt for forørkning. Lite nedbør er grunnen til det.


Tropisk sone



Her er gjennomsnitts temperaturen over femten grader året rundt. De sterke solstråle gjør at det er varmest ved ekvator. Det er her det regner mest, rundt 2000mm i året. Vi finner også regnskog her. Det er også mange tusen arter av dyr og planter.



torsdag 15. mars 2012

Geografi

Norge: oslo
Svergie: Stockholm
Finland: Helsinki
Russland: Moskva
Dannmark: københavn

Sør-Amerika
Nord-Amerika
Oseania
Afrika
Asia
Antarktis

Gurrot

Idag blie potetstapp me gurrot! eg likar