UKE 15

Havstrømmene, er det som hovedsakelig frakter vann som er blitt oppvarmet av sola ved ekvator rundt om i havene. Og vi har det vi kaller transportvann som er det kalde vannet som kommer i fra nord, dette vannet synker ned på bunnen fordi det er minst oksygeninnhold i dette vannet. Så havstrømmene er det som forhindrer at livet i havene dør ut, fordi du vet jo det at stillestående vann er ikke bra. Havstrømmen sin hovedjobb er å frakte varme rundt om i verdenshavene. Havstrømmene deles inn i to hovedgrupper, varme og kalde havstrømmer. De kalde transporter seg på havbunnen mens de varme havstrømmene går litt høyere opp. Vannets kretsløp har ikke noe startpunkt, men et fornuftig sted å begynne er verdenshavene. Solen, som er drivkraften bak vannets kretsløp, varmer opp havvannet som fordamper og blir til vanndamp i luften. Stigende luftstrømmer bringer dampen opp og inn i atmosfæren, der dampen kondenserer til skyer på grunn av lavere temperaturer. Luftstrømmer flytter skyene rundt kloden, og skypartikler kolliderer, vokser og faller fra himmelen som nedbør. Noe av nedbøren faller som snø og kan akkumuleres som is-dekker og -breer. Varmere klima smelter som regel snøen om våren og fører til smeltevannsavrenning oppå jordoverflaten. Mesteparten av nedbøren faller derimot tilbake i havet eller på land der gravitasjonen får nedbøren til å strømme oppå bakken som avrenning. En del av avrenning ender opp i elver som fører vannet tilbake til havet. Overflateavrenning og grunnvann som lekker ut av grunnen samles som ferskvann i innsjøer og elver. Imidlertid ender ikke all overflateavrenning opp i elvene. En stor del infiltrerer i stedet i bakken. Deler av infiltrasjonsvannet holder seg nær jordoverflaten og kan lekke ut tilbake til overflatevannskilder (og havet) som grunnvannsutstrømning. Andre deler finner åpninger i jordoverflaten og renner ut som/danner ferskvannsoppkommer (kilder). Overflate nært grunnvann blir tatt opp av planterøtter og blir fordunstet gjennom bladverket tilbake til atmosfæren. Noe av vannet som infiltrerer beveger seg dypere ned i bakken og mater akviferer (mettete formasjoner i undergrunnen, grunnvannsmagasin) som lagrer enorme mengder av ferskvann i lange perioder. Imidlertid fortsetter dette vannet å bevege seg over tid, slik at noe ender opp igjen i havet der vannets kretsløp "slutter" .. og "begynner".

 

Uttrykket ”de syv verdenshavene” ble før i tiden brukt av erfarne sjøfolk som hadde seilt på alle klodens hav. De syv verdenshavene omfatter det som tidligere ble kalt Nordishavet, Sørishavet, Nord-Stillehavet, Sør-Stillehavet, Nord-Atlanteren, Sør-Atlanteren og Indiahavet. Rudyard Kipling brukte i 1896 uttrykket som tittel på sin diktsamling ”The Seven Seas” og gjorde det dermed kjent utenfor kretsen av sjøfolk.
Verdenshavene, som også kalles oseanene, er det sammenhengende vannområdet som omgir jordens kontinenter. Geografisk sett er det egentlig bare tre oseaner: Stillehavet, Atlanteren og Indiahavet. Men på grunn av de spesielle fysiske og havmessige forholdene nær polene betrakter man ofte disse områdene som selvstendige oseaner, idet det nordlige kalles Det arktiske havet eller Polhavet – tidligere Nordishavet. Sørishavet betraktes nå som en del av Atlanteren, Stillehavet eller Indiahavet. I tillegg er havene inndelt i randhav, det vil si områder som er atskilt fra oseanene ved øygrupper, for eksempel Nordsjøen og Beringhavet. Men også store middelhav, det vil si hav som skiller kontinenter, for eksempel Middelhavet, og små middelhav – det vil si hav som trenger inn i landmassene som fordypninger, for eksempel Østersjøen – kalles randhav. Dessuten kan havområder med helt spesielle egenskaper også falle inn under betegnelsen hav. Et eksempel på dette siste er Sargassohavet.